Regjeringen har lagt frem Nasjonal sikkerhetsplan for digital infrastruktur. Dette er en ambisiøs handlingsplan som skal styrke elektronisk kommunikasjon i både fredstid, krise og krig.
Planen viser tydelig at digital motstandskraft ikke bare handler om teknologi. Den handler også om helhetlig beredskap, samarbeid på tvers av sektorer og en tydelig nasjonal kontroll.
Behovet for en slik plan har lenge vært åpenbart. Den sikkerhetspolitiske situasjonen er skjerpet, vår avhengighet av digital grunnmur vokser for hver dag, og klimaendringer medfører stadig mer ekstremvær.
Alt dette gjør samfunnet mer sårbart. Planen peker blant annet på hendelser som strømbrudd i Norge og Sør-Europa, kabelkutt i Paris og ikke minst erfaringene fra krigen i Ukraina. Til sammen illustrerer de hvor kritisk det er med robuste nett for både samfunn og forsvar.
Fra 2026 til 2030 settes det av 400 millioner kroner årlig til konkrete tiltak. Utbyggingstakten for forsterket elektronisk kommunikasjon skal dobles, basestasjoner og tettsteder skal sikres bedre mot utfall, og det innføres en ny bransjestandard for fysisk beskyttelse av kabler, også de undersjøiske.
Samtidig skal nasjonal kontroll over kritisk infrastruktur styrkes, inkludert satellittkommunikasjon og beskyttelse mot GNSS-forstyrrelser. Planen legger også vekt på å bygge opp regional autonomi, slik at tjenester kan fungere lokalt selv om forbindelsen til andre regioner eller resten av verden brytes.
I tillegg prioriteres nordisk samarbeid, flere øvelser og økt digital egenberedskap for både innbyggere og virksomheter.
Dette er et solid grep for å møte klimautfordringer, cybertrusler og geopolitiske risikoer. Men det er også et tydelig signal om at sikkerhet ikke kan stå alene. Det handler om å bygge en digital beredskap som fungerer i praksis, med tett samarbeid mellom staten, næringslivet og privat sektor.
Nå blir det avgjørende at tiltakene får nødvendig operasjonell forankring, og at de riktige kompetansemiljøene trekkes inn fra start. Les hele planen her: Regjeringen.no
