Riksrevisjonens nye undersøkelse avdekker alvorlige svakheter i norske havner, både fysisk og digitalt. Myndighetene mangler oversikt over hvilke havner som har betydning for samfunnssikkerheten og sørger i liten grad for å gjøre nye vurderinger når trusselbildet endres. Rapporten peker dessuten på at myndighetene i liten grad er oppmerksomme på hvor viktig cybersikring er for havneanleggene.
Norge er en kystnasjon med over 3000 havner og kaianlegg, og havnene fungerer som en ryggrad i Norges forsyningskjeder: De står for 90 prosent av alt gods som transporteres mellom Norge og utlandet og nær halvparten av innenlands godstrafikk. Manglende sikkerhet i havnene kan true både økonomi, energiforsyning og ikke minst samfunnssikkerhet. 
- Funnene er en vekker for alle som jobber med samfunnskritisk infrastruktur, og reiser viktige spørsmål om hvordan vi forstår og håndterer risiko i en tid med skjerpede trusler, sier seniorrådgiver Hans Lie i Netsecurity.
Når den nye digitalsikkerhetsloven trer i kraft 01.oktober 2025, følger et nytt sett med krav og forventninger til virksomheter som leverer samfunnsviktige og digitale tjenester. For mange havneanlegg betyr dette en ny virkelighet.
Hovedfunn i rapporten – og hvorfor de betyr noe
- Manglende oversikt over samfunnskritiske havneanlegg
Myndighetene vet ikke hvilke havner som er mest kritiske for forsyningssikkerhet og beredskap. Uten oversikt – ingen målrettet sikring. - Cybersikkerhet er underprioritert
Mange havneanlegg vurderer ikke IT/OT-systemer i sine risikoanalyser. Dette til tross for at cyberangrep har stengt ned havner internasjonalt. - Lite samspill mellom regelverk
Det maritime sikringsregelverket og sikkerhetsloven brukes parallelt, men ikke koordinert. Resultatet er overlapp, hull og ineffektiv sikring. - Trusselbildet endres – men analysene står stille
De fleste havneanlegg oppdaterer ikke sine sikringsrisikoanalyser før 5-årsfristen. Det er for lenge i dagens sikkerhetspolitiske klima. - Usikrede innenlandske havner
Havner som betjener innenlandsk passasjertrafikk mangler ofte obligatoriske sikkerhetstiltak, noe som gjør dem sårbare for terror eller sabotasje.
Hva må virksomheter tenke på når digitalsikkerhetsloven trer i kraft?
Den nye digitalsikkerhetsloven og tilhørende forskrift stiller krav til virksomheter som leverer samfunnsviktige og digitale tjenester.
For havneanlegg og tilknyttede aktører betyr dette:
- Alle må etablere et styringssystem for digital sikkerhet
Virksomheten må ha et dokumentert system for å identifisere, vurdere og håndtere digitale risikoer – både for IT- og OT-sikkerhet. - Alle må gjennomføre jevnlige risikovurderinger og tiltak
Tiltak må være proporsjonale med risiko og dokumenteres. - Alvorlige hendelser skal varsles innen 24 timer
Varslingsplikten gjelder både til tilsynsmyndighet og NSM. Full rapport skal leveres innen én måned. - Virksomheten må sikre at også underleverandører følger kravene
Dette gjelder særlig for IT-drift, skytjenester og teknisk infrastruktur. - Cybersikkerhet må fungere som del av totalberedskap
Digitale trusler må sees i sammenheng med fysisk sikring og beredskap. Det krever tverrfaglig samarbeid og øvelser.
Hvordan komme i gang?
For alle virksomheter som omfattes av digitalsikkerhetsloven og/eller det maritime sikringsregelverket anbefaler vi følgende steg:
- Kartlegg virksomhetens verdier og avhengigheter.
- Oppdater virksomhetens risikovurderinger – det som var utenfor risiko i går, kan være risiko i dag.
- Etabler hendelseshåndtering og varsling for alvorlige hendelser.
- Se regelverkene i sammenheng. Det maritime sikringsverket, digitalsikkerhetsloven og sikkerhetsloven har krav som sammenfaller.
- Øv på beredskapsplanene og ta med forbedringer inn i videre arbeid.
Riksrevisjonens undersøkelse og digitalsikkerhetsloven peker i samme retning:
- Vi må tenke helhetlig om sikkerhet. Det handler ikke bare om gjerder og adgangskontroll – men om datasystemer, forsyningslinjer og evnen til å stå imot sammensatte trusler.
Riksrevisjonen tydeliggjør behovet for å styrke sikkerheten i norske havneanlegg, mens digitalsikkerhetsloven med den kommende forskriften gir et rammeverk for å møte digitale trusler.
Ved å handle nå vil man ikke bare etterleve loven, men også bidra til en mer robust nasjonal infrastruktur.
- Myndigheter og virksomheter må samarbeide tett for å lukke gapene som Riksrevisjonen har avdekket, og for å sikre at Norges forsyningskjeder forblir trygge i et stadig mer kompleks trussellandskap, avslutter Hans Lie.
Publisert 23.06.2025