Innen cybersikkerhet finnes det et fenomen vi sjelden snakker om, men som nesten alle har møtt. Det kalles hacklore.
Begrepet kommer fra en kombinasjon av hacking og folklore. Det beskriver sikkerhetsråd som har blitt gjentatt så mange ganger at de oppfattes som sannheter, selv om de ikke nødvendigvis reflekterer hvordan trusselbildet faktisk ser ut i dag.
Prosjektet Hacklore.org har samlet mange slike eksempler og prøver å rydde opp i gamle sikkerhetsmyter. Poenget deres er ikke at rådene alltid er feil, men at mange av dem er overdrevet, utdatert eller rett og slett misforstått.
Mange av disse rådene oppstod for 10–20 år siden. Teknologien var annerledes. Nettverkene var annerledes. Angrepene var annerledes. Likevel lever rådene videre i sikkerhetskurs, interne IT-retningslinjer, medieartikler, onboarding-presentasjoner og LinkedIn-poster med "advarsler".
Resultatet er at vi ofte bruker mye tid på scenarier som nesten aldri skjer, mens de vanligste angrepene får mindre oppmerksomhet.
De fleste har hørt disse rådene:
Slå av Bluetooth når du ikke bruker det
Bluetooth-sårbarheter har eksistert, men moderne implementasjoner er betydelig sikrere enn før. For de fleste brukere er dette i dag en relativt lav risiko.
Dette er råd som fortsatt dukker opp i mange sikkerhetsprogrammer. Problemet er ikke at angrepene er umulige. Problemet er at de ofte er lite realistiske i praksis. Det er ofte teoretiske angrep som fungerer hvis "alle planeter står på linje og det er kjøttkaker til middag osv". Det skal veldig mye til for å utnytte dem. Moderne teknologi har endret mye siden disse angrepene var mer realistiske:
HTTPS (kryptert trafikk) brukes nesten overalt
apper kjører i sandbox
nettlesere har bedre sikkerhetsmekanismer
Dermed er mange av de klassiske scenariene langt mindre relevante enn de en gang var.
I praksis er de fleste angrep mye enklere. Angripere bruker sjelden kompliserte tekniske metoder hvis de kan oppnå samme resultat på en enklere måte. På oppdrag hos kunder ser vi sjelden avanserte angrep på offentlige nettverk. Det vi derimot ser igjen og igjen er phishing, passordgjenbruk og manglende MFA.
Typiske inngangspunkter vi ser igjen og igjen er:
phishing
stjålne eller gjenbrukte passord
manglende MFA
sårbar programvare
For en angriper er det nesten alltid lettere å:
lure noen til å logge inn på en falsk side
enn å gjennomføre avanserte angrep mot tilfeldige brukere på et flyplassnettverk.
Et annet problem med hacklore er at det skaper sikkerhetsstøy.
Brukere får ofte lange lister med regler:
• ikke bruk dette nettverket
• ikke lad telefonen her
• ikke klikk der
• ikke installer dette
Når listen blir lang nok er det vanskelig å vite hva som faktisk er viktig. Resultatet blir ofte at brukere ignorerer rådene helt.
Hvis målet er å redusere risiko, finnes det noen tiltak som gir mye større effekt enn de fleste andre.
For de fleste brukere er disse blant de viktigste:
bruk lange passord og lagre de i en password manager.
bruk sterke og unike passord sller passkeys. Lengde er viktogere enn kompleksitet. "Jegerutroliggladikattenemine" er et mye bedre passord enn "kj%#|€12"
aktiver MFA der det er mulig
hold programvare og apper oppdatert.
Dette er tiltak som direkte adresserer de vanligste angrepsmetodene. Det er kanskje ikke like dramatisk som historier om hackere på flyplass-WiFi, men det er her de fleste angrep faktisk skjer.
Poenget er ikke at gamle sikkerhetsråd alltid er feil. Poenget er at cybersikkerhet endrer seg hele tiden. Råd som var gode for mange år siden er ikke nødvendigvis like relevante i dag.
Kanskje det viktigste spørsmålet vi bør stille oss oftere er:
Hvilke sikkerhetstiltak reduserer faktisk risiko mest akkurat nå?
Kanskje vi burde bruke litt mindre tid på hacklore, og litt mer tid på de angrepene som faktisk skjer.